Bergeby handel

Varangerfjorden har alltid vært et knutepunkt. Allerede i middelalderen kom birkarlene fra øst med sine handelsruter, og området ble et viktig sted for bytte av varer fra fiske, fangst og jordbruk. Små handelssteder vokste frem for å betjene både lokalbefolkningen og reisende. Bergeby ble tidlig et naturlig stoppested – med gode havneforhold og nærhet til viktige ferdselsårer.

På 1800-tallet viser folketellingene at folk her kombinerte fiske og jordbruk for å sikre livsgrunnlaget. Da uår og hungersnød rammet Nord-Sverige og Nord-Finland, kom mange til Varanger for å finne bedre levekår. En av dem var Heike-Heandrak, som i 1890 startet handel i et lite stabbur. Etter hvert bygde han et større handelshus som rommet både butikk, undervisning og møter. Materialene kom trolig fra Karasjok og Russland – et tegn på hvor internasjonalt dette lille stedet var.

Det samiske navnet Buorresárku betyr «god havn», og det er lett å forstå hvorfor. Her ble det landet gode fangster fra Varangerfjorden, og ytterst på neset lå et trandamperi. Når trana ble kokt, la en søt og tung lukt seg over bygda – et minne mange eldre fortsatt forteller om. Bergeby var både gårdsbruk og handelssted. Folk slo høy på utmarkene, sanket kvann og bær til vinteren, og utviklet en rik duodji-tradisjon (samisk håndverk) med egne mønstre i hver familie. Denne kulturen ble holdt levende langt inn på 1900-tallet.

Det var fjerde generasjon som drev stedet, da butikkdriften opphørte i 1962. Etter noen år ble det starta virksomhet innen duodji. Det ble satset på kursing og videreføring til yngre generasjoner. Det gamle fjøset ble gjort om til skinnverksted, og det gamle butikklokalet står fremdeles med sin originale innredning – et lite museum i seg selv.

Buorresárkuer en av få bygninger i Finnmark som bygget før krigen, og som ennå står. Tyskerne måtte rekke å sprenge brua og komme seg vestover før sovjetstyrkene tok dem igjen. De hadde derfor ikke tid til å brenne ned gården.

Etter krigen ble gjenreisningen av Finnmark en viktig drivkraft for lokal handel, og Bergeby var en del av denne utviklingen. Brua over Bergebyelva, bygget på 1920-tallet, gjorde stedet mer tilgjengelig og styrket forbindelsen til resten av regionen.