Bindalsbåten

Bindal har i generasjoner vært et sentrum for båtbygging, og sporene etter denne tradisjonen finnes fortsatt. De tre båtdragene: Kjelleidet, Gaupeidet og Kollstraumen, forteller historien om en tid da båten var den viktigste transportformen. Kjelleidet, som stammer fra 1800-tallet, er restaurert og gir et unikt innblikk i fortidens ferdselsårer. Her kan du følge stien der båtene en gang ble dratt over land. 

På Terråk ligger Bindal Båtsenter, et levende museum som formidler kunnskapen og historien om nordlandsbåten og båtbyggertradisjonen. Her kan besøkende oppleve håndverket som har preget kystkulturen i århundrer. Tidligere var båtskott, som er båtbyggerverkstedet på gården, en naturlig del av gårdsdriften. I dag finnes det bare få igjen, men på Reppå står fortsatt fire gårder med båtskott som minner om en tid da vinteren var tid for båtbygging. 

Båtene ble bygget av trevirke fra nærområdet, noe som ga dem særpreg. I Bindal og Rana brukte man gran, mens Salten og Vestlandet foretrakk furu. Granens lette vekt gjorde bindalsfæringen enklere å ro i smult farvann, mens furubåtene var tyngre og mer robuste i værharde områder. 

Bindalsfæringen skiller seg ut med sin spesielle form: en grunn og flat bunn, moderat utlagt med skarpt innløp foran og markerte bunnlinjer. Denne konstruksjonen ga båten stabilitet og fart, og gjorde den ideell for fiske og transport langs kysten. Etter hvert ble det tydelig at individuelle tilpasninger var vel så viktige som geografisk opprinnelse og lokale variasjoner kunne være store, selv innenfor Bindal. 

Båtbygging var først og fremst en attåtnæring for bønder. Når jordbruket lå stille om vinteren, bygde man båter i båtskottet på gården. Virket hentet man fra egen skog, og kunnskapen ble overført fra generasjon til generasjon.  

I dag er båtbyggertradisjonen ikke bare historie. Den er en levende kulturarv som fortsatt forteller om menneskene, naturen og håndverket som formet livet langs fjordene.