Et sted der tiden står stille
Kjelvik i Sørfold er en fraflyttet samisk husmannsplass med røtter tilbake til 1700-tallet. Her levde folk tett på naturen, og sporene etter livet deres er bevart slik de var da den siste beboeren gikk bort i 1967. Fra naustet ved fjorden var det 2 km og 300 høydemeter å gå. Det ble mange tunge bører.
I dag kan du vandre mellom de små husene og se hvordan folk levde uten strøm, innlagt vann og vei. Du kan kjenne på gamle redskaper – ljå, høvel, smitang – og gå inn i de små rommene der tiden har stått stille. Her får du en sjelden mulighet til å leve deg inn i hverdagslivet på en husmannsplass, og la tankene fly tilbake til en annen tid.
Praktisk info
Praktisk info
Åpningstider sommersesong
19. juni - 10. august: Tirsdag - søndag kl. 11:00 - 16:00
Hvordan komme seg hit
Adresse: Kjelvika 1, 8264 Engan
Kjelvik husmannsplass ligger ved E6, 56 km nord for Fauske, og 25 km sør for Mørsvikbotn. Fra rasteplass og parkering er det god gangsti til husmannsplassen, en tur på ca 10 min.
Parkering
Stor parkeringsplass/rasteplass ved gangsti til husmannsplassen
Toalett
Utedo ved begynnelse av stien fra parkeringsplassen
Servering
Minikafé
Annet
Museumsbutikk
Teater
Annen hvert år kan du oppleve Kjelvikspillet på husmannsplassen. Dette er et unikt utendørs vandrespill som har vært framført siden sommeren 1998. Her møtes profesjonelle utøvere innen teater, musikk og visuell kunst med lokale barn og ungdom for å skape forestillinger sammen i naturen. Se mer info om Kjelvikspillet.
Turmuligheter
Til Kjelviksjyen: Fra husmannsplassen kan du gå i Kjelvikfolkets fotefar ned til fjorden. Turen er ca 1,7 km.
Til Kjelvikvannet: Om du ønsker en kortere tur, går det også en sti til Kjelvikvannet.
Museumsvertene hjelper deg med å finne veien til begge stiene.
Tilgjengelighet
Tilgjengelighet
Bakker som gjør at det er en fordel med assistent for bevegelseshemmede.
Husene er ikke tilpasset bevegelseshemmede.
Samisk historie i landskapet
Området rundt Kjelvik ble brukt som reinbeite av samer som vandret mellom Norge og Sverige. Etter hvert begynte flere av dem å slå seg ned som husmenn, og Kjelvik ble ryddet allerede i 1747. Beboerne på Kjelvik var etterkommere av disse reindriftssamene, og kulturmiljøet forteller en viktig historie om samisk bosetting og tilhørighet i Nordland.
Et liv i naturens rytme
Kjelvik var en husmannsplass under gården Sandmo. Livsgrunnlaget var småskalajordbruk, fiske, bærplukking og jakt – typisk for kyst- og fjordbygdene i Nordland. Barna gikk til Sørfjordmo på skole, og forsyninger ble hentet eller byttet til seg i bygdene rundt. Vei kom først i 1986, nesten 20 år etter at den siste beboeren døde.
Husmannen i Kjelvik hadde ikke pliktarbeid, men betalte jordleie i penger. Det ga mulighet til å rydde mer jord og utvide driften. De første oppsitterne på Kjelvik hadde en del rein i tillegg til ku, sau og geit. Etter hvert ble reinsdyra færre, mens buskapen i fjøset vokste. Tidlig på 1900-tallet ble plassen drevet som et kombinasjonsbruk, i likhet med mange gårder i området - men fortsatt uten egen jord.
Mangfoldig livberging
For å klare seg på den lille gården måtte både kvinner og menn mestre mye forskjellig arbeid. Mennene rodde fiske i Lofoten og Finnmark. De solgte ved og jaktet. De hadde også ansvar for vedlikehold av telegraflinja. Kvinnene sydde klær for folk i bygda og kunne være borte i flere dager når de hadde syoppdrag. I tillegg tok de seg av fjøset og matlagingen.
Hver vår ble det bunød – for lite fór til dyra. Da måtte de skjære tang i fjæra og bære den opp til gården. Livet var hardt og strevsomt på små gårder.
Bevart som det var
Kjelvik er i dag et fredet samisk kulturminne. Husene står som da søsknene Edvard, Karen, Hans og Anna drev gården sammen – med fire kyr, sauer, geiter og en hest. Siden ingen av dem hadde arvinger, ble gården aldri modernisert. Alt fra møbler til redskaper er originalt, og gir et unikt innblikk i hverdagslivet for over 50 år siden.
Kjelvik er et sted som vekker undring og respekt. Her kan du oppleve en viktig del av norsk og samisk historie – og få et nært møte med livet slik det en gang var.
