Vadsøya kulturpark

De mest omfattende kulturminnene i parken er tuftene etter Vadsøs tidlige fiskeværsbosetning fra middelalderen, og været regnes som forløper til Vadsø by. Her var det bosetninger mellom ca. 1450 og 1600, og er nå synlig som tydelige voller og forsenkninger i terrenget. Disse viser hvordan torvhus har stått i klynger, og at konstruksjonen har gitt beskyttelse fra vær og vind. Arkeologiske gjenstandsfunn fra tuftene har vist at fiske og husdyrhold var viktig, og at øyboerne hadde tilgang på handelsvarer fra et utstrakt område i Europa. Øya var tingsted og kirkested, og været var et av de største i Finnmark i sin tid.

Kirkegården og kirketuften ved inngangen til kulturparken hører også med til middelalderbyen. Etter at bosetningen på Vadsøya flyttet over på fastlandet, ble kirkegården benyttet av russiske handelsmenn og sjøfolk, og blir derfor også kalt «russekirkegården».

Lett synlig på Vadsøya står luftskipmasta, som er den eneste av sitt slag på det europeiske fastlandet. 1920-tallet var luftfartens gjennombruddstid. Polarforsker Roald Amundsen, den italienske generalen, polarforsker og luftskipkonstruktør Umberto Nobile og den velstående amerikanske ingeniøren Lincoln Ellsworth la sammen planen om å «erobre» Nordpolen med luftskip. Fortøyningsmasta ble konstruert av Nobile og den fungerte som landingsplass i forbindelse med deres felles ferd over Nordpolen med luftskipet «Norge» i 1926. Nobile mellomlandet også her i 1928, på sin ferd med luftskipet «Italia». 

Rester etter idrettsanlegg og travbane viser ulike sider av livet i mellomkrigstida og rett etter andre verdenskrig. I mellomkrigstiden var idretten i Norge splittet, som resultat av politiske spenninger i samfunnet. I Vadsø ga dette utslag i at Vadsø Arbeideridrettslag ikke fikk tilgang til stadion i byen. Idrettslaget valgte derfor å etablere bane på Vadsøya, til tross for at dette krevde bruk av båt. Travbanen er godt synlig fortsatt, og ble etablert rett etter andre verdenskrig, da øya fikk broforbindelse. Her ble det fram til 1950-årene arrangert travstevner, som artet seg som rene folkefester. 

I kulturparken er det rester etter bunkere, kanonstillinger og løpegraver. Disse er spor etter tysk okkupasjon under andre verdenskrig. Under krigen var Vadsø hovedbase for «underavsnitt Nord-Varanger». Etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941, ble det satt i gang en storstilt utbygging av tyske befestninger i Finnmark. Rundt Vadsø ble en rekke mindre anlegg reist til nærforsvar av byen, dels som ledd i befestningen langs Varangerfjorden. Anleggene i og nær Vadsø ble gjerne samlet omtalt som Festung Vadsø. 

Den eldste samiske historien knyttet til Vadsøya er først og fremst nedfelt i sagnmateriale. Finnkirka, en hule i berget vest på øya, omtales av flere eldre forfattere som samisk offerplass. Den ble ødelagt under arbeidet med havneanlegget. En annen klippeformasjon på den sørvestlige delen av øya tok delvis over navnet og sagnmaterialet. Denne har også fått navnet «Russekirka» i tilknytning til pomorene som besøkte Vadsø. 

På øyas nordvestre side etablerte Svend Foyn på 1860-tallet verdens første moderne landbaserte hvalfangststasjon. Han la med det grunnlaget for den moderne hvalfangsten. Stasjonen, med fabrikker, arbeiderbolig, brygge og flenseplass, lå sentralt ved havnebassenget. Det er dessverre ingen spor etter hvalfangststasjonen i dag.